Målsetningen med dette essayet er å øke forståelsen av forankringsprosesser i regionale utviklingstiltak ved å bruke teori. Jürgen Habermas sin distinksjon mellom kommunikative og strategiske handlinger gir innsikt i ulike typer sosial handling og intensjoner med disse. Dikotomien blir derfor benyttet til å utvikle forståelse for viktige sider ved forankring av regionale utviklingstiltak. Forankringsprosesser knyttet til de to regionale utviklingstiltakene ”Virkemidler for regional innovasjon” og ”Kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift” blir benyttet som eksempler. Ut fra dette kan man kort sammenfatte at regionale forankringsprosesser av regionale utviklingstiltak synes å være preget av strategiske handlinger som skaper vide eller snevre rammer for aktørene til å inngå i dialoger for å skape forståelse og enighet.
