Dette prosjektet ble gjennomført på oppdrag og med finansiering fra IA (inkluderende arbeidsliv)-rådet i Møre og Romsdal. Formålet med prosjektet har vært å måle holdninger rundt sentrale tema i IA-avtalen, først og fremst knyttet til delmål 2 i avtalen som omhandler inkludering, tilrettelegging og dermed økt sysselsetting av personer med redusert arbeidsog/ eller funksjonsevne. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse har vi undersøkt ledere og ansattes erfaringer med og syn på IA-arbeidet i et representativt utvalg IA-virksomheter i Møre og Romsdal.
IA-avtalen har hittil hatt spesielt lav måloppnåelse på delmål 2, og det er derfor behov for å undersøke erfaringer og holdninger knyttet til virksomhetenes IA-arbeid for å finne løsninger for bedre måloppnåelse i fylket. Vi fant at økt sysselsetting av personer med redusert arbeids- og/eller funksjonsevne i mindre grad oppgis å være prioritert i det virksomhetsnære IA-arbeidet sammenlignet med tilpasning og tilrettelegging overfor egne arbeidstakere med redusert arbeids- og/eller funksjonsevne. Det kommer videre fram at det er mange ansatte og ledere som ikke har kjennskap til i hvor stor grad virksomhetene prioriterer arbeidet med inkludering, tilrettelegging og oppfølging av personer med redusert arbeids- og/eller funksjonsevne eller om virksomheten har satt seg aktivitetsmål for dette.
Dette kan tyde på en lav bevissthet blant ledere og ansatte rundt inkluderingsarbeidet med IA-avtalen. Vanskeligheter med tilrettelegging og tilpasning, men også høyt sykefravær blir oppgitt som de vanligste årsakene til at virksomhetene ikke klarer å beholde ansatte med redusert arbeids- og/eller funksjonsevne. Ansatte med redusert arbeids- og/eller funksjonsevne er stort sett fornøyd med tiltakene virksomheten har gjort for dem, men flere gir også tilbakemelding om negative erfaringer. Tillitsvalgte og ledelsen ønsker mer kontakt med NAV i forbindelse med tilrettelegging og tiltak, samt at NAV tar mer initiativ i oppfølging av både arbeidstakere og arbeidsgivere.
