Inkludering av personer med Asperger syndrom i arbeidslivet. VRI-prosjekt med Spesialistbedriften

Asperger syndrom (AS) er en diagnose innen autismespekteret som ble vanlig i bruk først utover 1990-tallet. AS er en såkalt «gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» som kjennetegnes av kvalitative avvik innen tre dimensjoner: Gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og språk, samt repetitiv atferd, interesser eller tema.  Den tidlige forskningens fokus var differensial­diagnostiske spørsmål, årsaksforhold og nevropsykologiske funn. Det finnes ingen medisinsk «kur» mot Asperger syndrom, men omfattende og systematiske opplæringstiltak kan bedre tilstanden (Kilde: Tellevik, Steindal og Ytterland: «Barn og unge med Asperger syndrom i skolen – tilpasset og inkluderende opplæring og utvikling av lokal og regional veilednings­kompetanse» i Austismeforeningens artikkelsamling om Asperger syndrom).

Studier som foreligger viser at det er svært få personer med en Aspergerdiagnose, mellom 2 og 15 prosent, som er i arbeid til tross for at de selv ønsker å være i arbeid. Personer med AS skårer lavere på livskvalitet enn resten av befolkningen, og de som står utenfor arbeidslivet er de som skårer lavest. NAVs egen oversikt viser at av de personene med Aspergerdiagnose som er i kontakt med NAV, vil kun 10% komme over i arbeid og 90% havner på uføretrygd.  Kostandene knyttet til uføretrygd er store både på individuelt og samfunnsøkonomisk nivå, noe som igjen legitimerer et forskningsbasert arbeide for å finne de gode metodene for å inkludere flere personer med AS i arbeidslivet.

Målgruppens utfordringer knyttet til sosiale og kommunikative egenskaper gjør arbeidsmiljø til en utfordring som kan være vanskelig å løse. Det er behov for individualisert tilrettelegging og oppfølging for å skape varige ansettelsesforhold for personer med AS. Det som foreligger av forskning på feltet beskriver mange ulike tilnærminger og metoder, uten at det er noen særlig konsensus for hva som ser ut til å fungere godt. Det ser imidlertid ut til at tett og langvarig oppfølging er nødvendig for å lykkes, noe som blir for krevende for det offentlige virkemiddel­apparatet. Gjennom planlegging av et langvarig forskningsprosjekt har man i dette forprosjektet lagt premissene og innhentet samarbeidspartnere for å drive forskningsdrevet utvikling av Spesialistbedriftens metoder for systematisk arbeid med målgruppen. Forprosjektet er finansiert av VRI Møre og Romsdal og egeninnsats fra samarbeidende parter, først og fremst Spesialistbedriften.