Kultur og næring; Næringsøkonomiske virkninger av et utvalg kulturtiltak i Møre og Romsdal

12 større kulturtiltak i Møre og Romsdal er gjennomgått for å finne ut hvilke effekter disse tiltakene har for næringslivet. 4 av tiltakene er faste institusjoner og er gruppert som muséer mens de øvrige 8 er gruppert som festivaler fordi aktiviteten er mer tidsavgrenset.

Kulturtiltakene hadde i 2001 en samlet inntekt på 70 mill. kr hvorav den offentlige støtten utgjorde 46%. De regionaløkonomiske virkningene er beregnet til ca. 180 mill. kr. Det er imidlertid grunn til å regne med at kulturtiltakene i tillegg skaper et betydelig konsumentoverskudd som ikke er med i disse beregningene. I forhold til den totale økonomiske aktivitet som genereres og øvrig nytte som er påvist for andre aktører og som kulturtiltakene ikke har mulighet for å høste betalingsvilligheten for, er det gode begrunnelser for økonomisk offentlig støtte.

Et hovedspørsmål for utvikling av inntektsskapende vekst for kulturtiltak av typen festivaler og lignende arrangement, er om det er et større marked og om det er mulig å høste en større betalingsvillighet. For muséene kan spørsmålet snarere være om det er mulig å utvikle større eksterne nytteeffekter for nærings- og samfunnsliv, men kanskje også å øke inntektsgrunn­laget for drift og utvikling av virksomheten.

I vår gjennomgang finner vi at det i dag i hovedsak er et lokalt/regionalt marked for festi­valene. Regionens "eksport" av kulturbaserte produkter/tjenester innen de tiltakene vi har sett på, kan sies å bestå i de tilreisendes innkjøp i forbindelse med festivaler, museumsbesøk osv. Vi kan også si at det er en form for eksport - eller heller redusert lekkasje av kjøpekraft - dersom regionens bosatte har et merforbruk av kulturprodukter/tjenester i forbindelse med kulturtiltakene ved at dette i noen grad kan erstatte kulturkonsum i utlandet.

En bred forståelse for hvordan kulturinnhold inngår i noen av våre viktigste vekstnæringer gir grunnlag for næringsorientert tenkning omkring kulturbasert næringsvirksomhet og utvikling. I et slikt perspektiv bør kulturnæringene utvikles etter næringspolitiske prinsipper der virke­middelapparatet også omfatter kulturbaserte næringer. Her står innovasjon og entre­prenørskap sentralt og offentlig politikk og virkemidler er rettet inn mot å etablere regionale innovasjonssystemer, nettverk og samarbeid med sikte på å utvikle næringsklynger som kan oppnå kritisk masse.

Lokalt/regionalt næringsliv har som vi har påpekt foran i noen grad betalingsvilje for kulturtiltak som sponsorer og kjøpere av produkter/tjenester. De har også direkte nytte av tiltakene gjennom ringvirkningseffekter. Kulturtiltakenes identitetsskapende effekter kan nyttes av næringslivet i forbindelse med markedsføring og rekruttering av nye ansatte, og verdien av kulturtiltakene gir økt trivsel som kan være viktig for å holde på nøkkelpersonell. Det er likevel store muligheter for næringslivet til å bruke slike fordeler skapt av kulturtiltakene uten å betale for dem (gratispassasjerproblemet). Utvikling av bedre samarbeidsavtaler mellom kulturtiltakene og bedriftene med fokus å utvikle brukerrettende tilbud kan utløse en større betalingsvilje i lokalt/regionalt næringsliv enn det som er realisert til nå.