Kvinner i ledelse i Møre og Romsdal

Denne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse rettet mot HR ledelse i de største private og offentlige virksomhetene i Møre og Romsdal, gjennomført på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkeskommune. Tema for undersøkelsen har vært kvinner i ledelse i Møre og Romsdal.

Undersøkelsen har hatt fokus på å få innblikk i kjønnsfordelingen blant lederne hos de største virksomhetene i Møre og Romsdal. I tillegg har det vært viktig å se dette i sammenheng med hvordan virksomhetene jobber med kjønnsproblematikk, samt representantene sine holdninger og erfaringer knyttet til kvinner og ledelse. Disse spørsmålene rammes inn i en diskusjon av ulike perspektiv på hvordan kjønn forstås, og følgelig hvilke tiltak aktørene anser som nødvendig om en skal ta tak i en slik problematikk.

Det kommer klart frem i denne undersøkelsen at det er en ubalanse i kjønnsfordelingen blant ledere i Møre og Romsdal både i rene tall og i type stilling de innehar. Mens virksomhetene som har svart på undersøkelsen har klart flest kvinnelige ansatte, så har de flest mannlige ledere på alle nivå. Det er gjennomgående større andel kvinner i stabsposisjoner enn i linjeposisjoner. Det presenterte datamaterialet viser også en skjevhet i rekruttering, hvor det rekrutteres flest menn til stort sett alle stillinger. Unntaket er til intern rekruttering til lederstillinger på lavere nivå. Ut fra våre data kan det altså se ut som kvinner har størst mulighet for avansement til lavere lederstillinger i bedrifter hvor de allerede jobber.

Til tross for at undersøkelsen viser ubalanse mellom kjønnene, er det svært få bedrifter hvor rekruttering av flere kvinner er forankret i strategier og handlingsplaner. Respondentene ble videre bedt om å ta stilling til en rekke påstander om hvorfor det er få kvinnelige ledere i Møre og Romsdal. Respondentene er i stor grad uenig i at det er noe med kvinnen som gjør henne mindre interessert i lederroller og ikke ønsker ansvar. De er derimot delvis enige i at det er strukturelle ting, som tradisjonelle kjønnsmønstre som kan påvirke handlingsrommet for kvinner. Respondentenes holdninger sees i sammenheng med de presenterte perspektivene på kjønn.

Funnene fra denne undersøkelsen er et viktig innspill til fylkeskommunens strategier, for det kan tyde på at flere kvinnelige ledere ikke er et tema virksomheter flest har spesielt fokus på. Samtidig ser en klart kjønnet ledelsesstruktur, som det kan tyde på blir forsterket gjennom rekrutteringspraksiser. Det pekes på et behov for mer forskning og videre analyser av sammenhenger i eksisterende datamateriale, for å forstå mer av hvorfor bildet som tegnes opp ser ut slik det gjør.