Merkostnad i privat sektor i sone 1A og4A etter omlegging av differensiert arbe...
Merkostnad i privat sektor i sone 1A og4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for 2016
Forfatter(e):
Mette RyeUtgiver:
Møreforsking Molde ASOppdragsgiver:
Kommunal- og moderniseringsdepartementetRapportnr:
1601Isbn/Issn:
978-82-7830-253-1 (elektronisk), 978-82-7830-252-1 (trykt)/0806-0789Publikasjonstype:
RapportSidetall:
21Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ble
innført som regionalpolitisk virkemiddel i 1975. Ordningen har som formål å
stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, som igjen gir grunnlag for økt
bosetting og økonomisk vekst. Etter pålegg fra ESA ble ordningen vesentlig
innskrenket i 2003. Fra og med 2007 har også differensiert arbeidsgiveravgift
fulgt arbeidssted i stedet for arbeidstakers bostedsadresse. Innskrenkinger av
ordningen medførte økte kostnader ved bruk av arbeidskraft i sonene. Nye
retningslinjer trådte i kraft 1. juli 2014. Vi har beregnet merkostnad i privat
sektor i sone 1a og 4a etter virksomhetsadresse av omleggingen i 2003 for de 30
kommuner der ordningen ikke ble gjeninnført. For 2016 er denne kostnaden beregnet
til 732 mill.kr. I tillegg kommer en kostnadsøkning som følger av de nye
sektorunntakene, der enkelte næringssektorer nå svarer full avgift uavhengig av
lokalisering (sone 2-5). Disse skal kompenseres gjennom andre tiltak og er ikke
beregnet her.
Kompensasjonsordningen foreslås
avviklet etter 2018. Som et ledd i nedtrappingen er i statsbudsjettets
programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, det for 2016 satt av
kroner 225,302 mill.kr. i direkte kompensasjon som skal fordeles mellom de
berørte regioner der ordningen ikke fullt ut er gjeninnført. Før fordeling
justeres det for overføringer av tilsagn mellom år. Næringslivet vil med en
avvikling etter 2018 være indirekte kompensert gjennom en periode på 15 år.