Ny praksismodell i sykehjem. Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Molde kommune, Kristiansund kommune og Høgskolen i Molde

Bakgrunn: Klinisk praksis er en sentral læringsarena på bachelorstudiet i sykepleie. Kvaliteten på praksisstudiene har stor betydningen for studentenes samlede læringsutbytte. Med støtte i et sosiokulturelt læringssyn har praksislærere, sykepleiere fra praksis og studenter sammen utviklet, gjennomført og evaluert en ny modell for 1.års-studentenes kliniske praksis i sykehjem. Sentrale element i den nye modellen var samarbeidslæring, praksiskoordinator i stedet for kontaktsykepleier, refleksjonsgrupper i stedet for veiledningsdag med lærer og tett kontakt mellom lærer, student og praksiskoordinator. Hensikten var å bedre legge til rette for læring i praksis, bidra til kunnskapsutvikling om læring i praksis og fremme samarbeidet mellom høgskole og praksisfeltet.

Metode: Arbeidet ble planlagt, gjennomført og evaluert med støtte i sentrale element fra aksjonsforskning. Arbeidsprosess og ny modell ble evaluert via spørreskjema, gruppemøter og gjennomgang av referat og arbeidsnotat. Både kvantitative og kvalitative data ble innsamlet.

Resultatet: Positiv opplevelse av det første møtet og tett kontakt mellom praksis og høgskole ble fremhevet som utviklende for læringsklima og motiverende for både studenter og veiledere. Studentene opplevde at dette sammen med refleksjonsgruppemøter og progresjonsstiger la godt til rette for oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene. Flere studenter på samme avdeling utvidet læringspotensialet. Praksiskoordinatorene opplevde det som svært nyttig å delta i planleggingen av praksisperioden og på refleksjonsgruppemøtene. Det var også nyttig for egen praksis. Tid til samarbeid og veiledning øker kvalitet og motivasjon.

Konklusjon: Modellen oppfattes å fremme evnen til selvstendig problemløsning og kritisk refleksjon hos studentene. Praksiskoordinater opplevde at deltakelse i planlegging og samarbeid om veiledningen var positivt både for kvaliteten på veiledning og egen praksis som sykepleier. Øremerkede tid til samarbeid og veileding er viktig.