Partnarskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport

Partnarskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport

Forfatter(e):

Guri-Mette Vestby, Hege Hofstad, Marit Kristine Helgesen, Randi Bergem, Susanne Moen Ouff, Unni Aarflot, Marte Hanche-Olsen

Utgiver:

Møreforsking Volda

Oppdragsgiver:

Sosial- og helsedirektoratet

Rapportnr:

7
|

Isbn/Issn:

978-82-7692-306-3 1891-5981

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

85

Nøkkelord:

Velferd,  Folkehelse,  Fysisk aktivitet,  Partnarskap 
Denne sluttrapporten bygger på evaluering av to virkemidler i Helsedirektoratets folkehelsesatsing: Helse i plan og Partnerskap for folkehelse. Rapporten bygger også på data fra to underveisrapporter fra henholdsvis NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) og Møreforsking, publisert i 2009. Som del av oppdraget, ble også folkehelsetiltakene Kommunehelseprofiler og Tilskuddsordning for lavterskel fysisk aktivitet evaluert, disse resultatene ble publisert i 2008.
 
Hovedinntrykket er at en er på rett vei med tanke på formålet med tiltakene, slik de er definert fra Helsedirektoratets side. Hovedutfordringene framover, vil være å holde trykket oppe, videreutvikle faglige og sosiale møteplasser og beholde det langsiktige perspektivet. Videre skisserer en i rapporten utfordringene framover, knyttet til aktører og organisering, valg og bruk av tema i folkehelsearbeidet, samt arbeidet med å innhente og behandle folkehelsedata.
På kommunenivå, oppleves Helse i plan og Partnerskap å ha hatt positiv effekt i form av
·         økt kompetanse
·         mer tverrfaglig samarbeid
·         bedre samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene
·         bedre samarbeid mellom sektorer (offentlig – frivillig)
·         økning i antall praktiske folkehelsetiltak
 
På fylkeskommunalt nivå, peker mange i tillegg på at fylkeskommunens rolle som støttespiller overfor kommunene, og deres rolle som regional utviklingsaktør, er styrket.
 
Langsiktige tidsperspektiver og god politisk forankring har vært avgjørende for å oppnå effektene som er omtalt ovenfor. I tillegg er fylkeskommunens rolle trukket fram. Gjennom deres økte kompetanse, nettverkene de har tilbudt kommunene, samt de ferdig utformede opplegg mange fylkeskommuner har stilt til rådighet, har de vært til uvurderlig støtte for kommunene. Fylkeskommunene har nå god erfaring med å organisere nettverk, og å fungere som faglige støttespillere for kommunene på folkehelsefeltet. Det er grunn til å tro at det er et direkte resultat av utviklingsarbeidet fylkeskommunene har hatt gjennom Helse i plan og Partnerskap for folkehelse.
 
I flere kommuner tar kommunelegene et stadig større ansvar for folkehelsesamarbeidet generelt, og i arbeidet med Helse i plan og Partnerskap for folkehelse spesielt.