Offentlig støtte til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet skjer i dag gjennom skatteincentiver (Skattefunn) og gjennom selektiv prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd. Forskningsrådet gir støtte i ulike former til universiteter og høgskoler, til forskningsinstitutt og direkte til private og offentlige foretak. Begrunnelsen for offentlig støtte bygger på den generelle oppfatningen av at næringslivet på egen hånd vil underinvestere i FoU, og et viktig mål er derfor at støtten skal bidra til å øke næringslivets FoU-investeringer. Internasjonale studier viser høy avkastning av både FoU i næringslivet og av offentlig støtte til slik FoU.
Det er gjennom lengre tid utviklet et helhetlig system for analyse av næringsrettet FoU-støtte basert på prinsippene for nytte-kostnadsanalyse. Denne rapporten er en oppfølger av tidligere rapporter om resultatmåling av Forskningsrådets støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP), dvs. til prosjekter der private eller offentlige foretak er mottaker og kontraktspart med Forskningsrådet. Rapporten gjennomgår hele kjeden fra prosjektseleksjon og fram til langsiktig resultatmåling av prosjektene inntil 8 år etter prosjektstart. Det er gjennomført omfattende empiriske undersøkelser av mange årsklasser av prosjekter fra 1995 fram til og med 2004.
Hovedfunn er at noen få prosjekter vil gi så stor privatøkonomisk avkastning at de dekker kostnadene for alle de undersøkte prosjektene. Utvikling av kompetanse, teknologi og nettverk betyr for mange bedrifter mer enn prosjektets økonomiske avkastning. Prosjektene bidrar i stor grad til at det skapes og spres ny kunnskap, og vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdanning og samarbeid med universiteter og FoU-institutter viser at det er positive eksterne virkninger. Halvparten av prosjektene ville forblitt urealisert dersom støtten ikke ble gitt (høy addisjonalitet), og for vel 100 slike prosjekter startet i 1995-01 rapporterer bedriftene i 2004 at de forventer en fortjeneste (NNV) på ca 1 mrd.kr. Det er likevel slik at prosjekter bedriftene ville gjennomført også uten støtte, gir større fortjeneste, men uten støtte ville disse prosjektene gitt mindre eksterne effekter.
Forskningsrådets prosjektvurderingssystem (Provis) synes å fungere godt som hjelpemiddel for å selektere gode prosjekter for støtte. Det er signifikant sammenheng mellom prosjekter som får høy score i prosjektvurderingssystemet og de som oppnår gode resultater på lang sikt.
