Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2011

Tilskudd til innovasjonsprosjekter i næringslivet som her resultatmåles er ett av flere virkemidler i Forskningsrådet. Virkemiddelet inngår i en helhetlig virkemiddelpakke hvor et sentralt mål er å øke forskningsbasert verdiskaping. Over statsbudsjettet er brorparten av den årlige FoU-bevilgningen, som for 2013 er anslått til 27 milliarder kroner, finansiering av FoU i universitets- og høyskolesystemet hvor det meste av grunnforskningen finner sted. I tillegg har vi i Norge en betydelig instituttsektor som utfører kontraktsforskning for næringslivet. Tilskudd til brukerstyrt forskning inngår i denne helheten som et incentivsystem for at bedriftene kan høste mer fra FoU-institusjonene for å generere økt verdiskaping på bedriftenes premisser.

Denne rapporten bygger på flere år med empiriske undersøkelser av innovasjonsprosjekter med vekt på å sette sammen ulike indikatorsett som bygger opp under vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra brukerstyrt forskning. Indikatorene benyttes til å belyse kompetanseoppbygging og bedriftsøkonomisk avkastning i bedriftene, samt eksterne effekter i form av kunnskapsspredning og andre effekter som danner grunnlag for økonomiske gevinster utenfor de støttede bedriftene. Innsatsaddisjonalitet, i hvilken grad prosjektene ville vært gjennomført uten offentlig støtte, er også et viktig element i resultatmålingen.

En viktig faglig begrunnelse for FoU-investeringene både ved universiteter og høyskoler, instituttsektoren og brukerstyrt FoU er markedsimperfeksjoner med fokus på eksterne virkninger. Indikatorsettet som her presenteres belyser også graden av eksterne virkninger fra innovasjonsprosjektene, men støtten vil i tillegg ha den effekt at det øker omfanget av eksterne virkninger fra de mer grunnforskningsorienterte systemene.

De empiriske undersøkelsene indikerer at rundt 30 prosent av prosjektene har potensial til å generere betydelige eksterne effekter på lang sikt. Bedriftene angir at pekuniære eksterne virkninger (markedseffekter) i form av nytte for forbrukere eller kostnadsbesparelser og nytteverdi av kvalitetsforbedringer for bedrifter nedstrøms i verdikjeden er betydelige i 42 prosent av prosjektene. Bedriftene angir også at kunnskapsinnholdet (rene eksterne virkninger) fra formaliserte forskningsresultater er godt kjent utenfor bedriftene i 36 prosent av prosjektene.

De siste fem årene med langsiktige resultatmålinger viser en bedriftsøkonomisk avkastning på 7,9 milliarder kroner. Trekker vi fra FoU-kostnadene i de øvrige prosjektene uten mål på inntjening på 5 milliarder kroner står vi igjen med netto 2,9 milliarder. Bedriftenes avkastning fra FoU-prosjektene er heftet med usikkerhet da de i stor grad bygger på forventninger om fremtidig utvikling og dessuten at det er svært få prosjekter som står for brorparten av potensiell inntjening.

Fra bedriftenes side vektlegges betydningen av intern kompetanseutvikling og samarbeid med FoUinstitusjoner og andre bedrifter gjennom prosjektarbeidet. I 65 prosent av prosjektene har kompetanseheving en betydelig effekt på bedriftenes utvikling. Drøyt 60 prosent av prosjektene har oppnådd nye eller forbedrede produkter og prosesser på lang sikt som et resultat av prosjektene.

En samleindikator for rangering av prosjektenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet er beregnet på lang og kort sikt. Basert på langsiktig resultatmåling fire år etter prosjektavslutning viser samleindikatoren at 26 prosent av prosjektene har hatt en relativt robust progresjon mot resultatmål for kompetansebygging, kunnskapsspredning og kommersialisering. 31 prosent av prosjektene har en svakere progresjon mot disse resultatmålene. På kort sikt (målt rett etter prosjektavslutning) viser samleindikatoren at 16 prosent av prosjektene har en svært god progresjon mot målet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mens 46 prosent har en svakere progresjon. Dette skyldes at det ofte vil ta lengre tid før prosjektene oppnår målbare effekter. Analyser viser at det er en tilbøyelighet til at unge og mindre bedrifter score høyere på samleindikatoren enn eldre og større bedrifter. I tillegg er det en tendens til at de mer FoU-intensive bedriftene scorer høyere på samleindikatoren enn de mindre FoU-intensive.