Resultatmåling av brukerstyrt forskning; Anslag til samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsanalyser av brukerstyrt FoU

Norge har som de fleste andre utviklede land omfattende systemer for offentlig støtte til forskning- og utvikling (FoU). Denne politikken bygger på generelle oppfatninger av at næringslivet på egen hånd underinvesterer i FoU. Selv om internasjonale studier viser høy avkastning av både FoU i næringslivet og av offentlig støtte til slik FoU, har vi lite presis kunnskap om hvordan den konkrete støtten i det norske virkemiddelsystemet fungerer og hvordan den kan forbedres. Norges forskningsråd har derfor i samarbeid med Møreforsking Molde under utvikling et helhetlig system for analyse av næringsrettet FoU-støtte basert på prinsippene for nytte-kostnadsanalyse. Denne rapporten gjennomgår resultater fra undersøkelser og analyser for en periode fram til og med 2003.

Hovedfunnene er at på lang sikt er det høy privatøkonomisk avkastning for noen få prosjekt som er så stor at den dekker alle kostnadene for de undersøkte prosjektene. Kompetanseutvikling, teknologiutvikling og nettverksbygging synes likevel å bety mer for bedriftene enn prosjektets økonomiske avkastning. FoU-prosjektene skaper i stor grad ny kunnskap, og vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdanning og samarbeid med universiter og FoU-institutter er resultatindikatorer som viser at det er positive eksterne virkninger som også begrunner denne FoU-støtten. Selektiv FoU-støtte til bedriftene synes å være fullt utløsende for over 40% av prosjektene. Effektene av støtten blir dermed tilsvarende mindre hvis vi bare teller med de prosjektene som ikke ville vært realisert uten støtte.

Forskningsrådets prosjektvurderingssystem (Provis) synes å fungere godt som hjelpemiddel for å selektere gode prosjekter for støtte. Det er signifikant sammenheng mellom prosjekter som får høy score i prosjektvurderingssystemet og de som oppnår gode resultater på lang sikt.