1002 Inntektsoverføringsmodell for lokale bil- og båtruter

Inntektssystemet er et system for fordeling av rammetilskudd mellom kommuner og fylkeskommuner. En av de overordnede målsettingene med inntektssystemet er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forutsetningene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet (NOU 2005:18). Ett av hovedelementene i inntektssystemet er utgiftsutjevningen som skal kompensere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov knyttet til nasjonale velferdstjenester. Gjennom utgiftsutjevningen gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnads- og etterspørselsforhold som er oppsummert i de såkalte kostnadsnøklene. Rapporten konsentrerer seg om kostnadsnøkkelen for lokale ruter som består av et kriteriesett hvor hvert kriterium har en fastsatt vekt. Inntektssystemet og utgiftsutjevningen er for øvrig omtalt i rapportens kapittel 1. I kapittel 2 og 3 beskrives nøkkeldata for lokale ruter og forklaringsvariable i gjeldende kostnadsnøkkel. Det reises også noen kritiske spørsmål til disse forklaringsvariablene.

I Hervik og Lyche (2005) ble det foreslått alternative forklaringsvariable for lokale ruter. Disse er gjengitt i kapittel 4 med oppdaterte data for fireårsperioden 2005-2008. Videre ble det i Hervik og Lyche (2005) utført statistiske analyser, herunder lineære regresjoner, med det formål å utlede et kriteriesett med vekter for fylkeskommunenes utgiftsbehov i forbindelse med å legge til rette for et likeverdig lokalt bil- og båtrutetilbud til innbyggerne over hele landet. Denne rapporten har hatt som formål å repetere disse regresjonene med oppdaterte data. Netto driftsutgifter til lokale bil- og båtruter har i hovedsak vært avhengig variabel i de statistiske analysene.

Vi har også utført noen regresjoner med frie inntekter per innbygger og korrigerte frie inntekter per innbygger som kontrollvariabler. Kapittel 5 gir en introduksjon til utprøvingen av ulike kostnadsnøkler/modeller for lokale ruter, samt en oversikt over aktuelle venstresidevariabler og bakgrunnen for å benytte de nevnte kontrollvariablene. Alle resultatene fra regresjonene finnes igjen i vedlegg. Vi har i hovedsak brukt fylkesvise data fra SSBs samferdsels KOSTRA i analysene. Det kan være problematisk å oppnå robuste statistiske modeller med et utvalg på bare 19 fylkeskommuner, og man er avhengig av å holde antall forklaringsvariabler nede.