1208 Eksempler på analyser av køprising med TraMod_by. Konsekvenser av tidsdifferensierte bompengesatser i Oslo, Bergen og Trondheim

Denne rapporten dokumenterer anvendelse av TraMod_By på analyser av køprising, i form av tidsdifferensierte bompengesatser over bomringer i tre av de største byområdene i Norge: Oslo, Bergen og Trondheim. Problemstillingene er imidlertid ikke på langt nær ferdig analysert. Hovedhensikten med arbeidet har vært å vise hvordan slike analyser kan gjennomføres med det nye modellsystemet. Rapporten berører bl.a. viktige aspekter ved innkalibrering av TraMod_By systemet for et byområde og beregninger av marginale eksterne køkostnader. I tillegg dokumenteres de viktigste sidene ved etterspørselsberegninger og samfunnsøkonomiske kalkyler for tiltakene.

Det analysene for de tre byområdene viser, er at køprising som trafikkregulerende virkemiddel, i form av tidsdifferensierte bompengesatser over én eller flere bomringer, kan gi betydelig besparelser for samfunnet. Besparelsene vi kommer frem til her, ligger mellom på 50 og vel 100 mill kr per år, og er høyest i Oslo og lavest i Trondheim. Mer detaljerte kalkyler (som bl.a. skiller mellom trafikktyper og omfatter besparelser i forbruk av drivstoff) vil trolig øke disse anslagene med mellom 20 og 50 %. Bompengesatsene som er lagt til grunn i hovedalternativene i analysen er trolig satt litt høyt i alle de tre byer, spesielt når det gjelder motstrømstrafikken. En noe mer moderat dosering vil trolig gi ytterligere lønnsomhet i tiltakene.

Trafikkregulering med bompengesatser som er differensiert over tid, forutsetter imidlertid at det er kø og kapasitetsproblemer. I alle de tre byområder ligger det betydelig lønnsomhet for samfunnet i å fjerne bompengebetalingen i lavtrafikkperioder, dvs. på kveldstid og i helgene/høytidsperioder. Dette vil nødvendigvis gi lavere bompengeinntekter, men det vil delvis bli motvirket av høyere bompengeinntekter i perioder med mye trafikk.

I alle de tre byområdene ser det dessuten ut til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt å kombinere trafikkregulering i form av køprising med kollektivtiltak i form av økte avgangsfrekvenser på ruter som får flere passasjerer når biltrafikken reguleres. Slike tiltak etterlater seg imidlertid et finansieringsbehov.

Etter vår oppfatning gir det nye modellsystemet TraMod_By, som er benyttet i disse analysene, et godt utgangspunkt for å analysere denne type tiltak. Der er sikkert rom for å få til en bedre innkalibrering av modellene enn det vi har fått til i analysene for de tre byene. Det bør også legges vekt på å forbedre etterspørselsmodellenes vegtekniske motstykke, dvs. trengselsfunksjonene som anvendes på veglenkene i nettverksmodellene. Disse er like avgjørende for å få til gode og troverdige analyser for byområdene som etterspørselsmodellene i TraMod_By.