1705 Virkninger av kommersialisering ved Florø lufthavn. Virkninger av kommersi...
1705 Virkninger av kommersialisering ved Florø lufthavn. Virkninger av kommersialisering for Oslo og Bergen
Forfatter(e):
Svein Bråthen, Hilde Johanne Svendsen, Eivind Tveter, Falko MüllerUtgiver:
Møreforsking Molde ASOppdragsgiver:
Flora Industri- og næringsforeningRapportnr:
1705Isbn/Issn:
978-82-7830-284-2 (elektronisk) / 0806-0789Publikasjonstype:
RapportSidetall:
62Denne
rapporten er skrevet på oppdrag fra Flora Industri- og Næringsforening (FIN).
FIN har ønsket å få belyst overgangen til kommersiell drift av flyrutene
Oslo-Florø-vv. og Bergen-Florø-vv. fra april 2016. Bakgrunnen for oppdraget er
at næringslivet i Florø opplever at flytilbudet har fått lavere frekvens, flere
mellomlandinger og høyere priser. Analysen baserer seg på en økonometrisk
analyse av trafikkutviklingen på Florø og Førde lufthavner også vurdert i
sammenheng med andre relevante lufthavner. Vi har også gjennomført intervjuer
med et utvalg bedrifter i Florø for å få et inntrykk av hvordan de har
tilpasset seg det kommersielt drevne flytilbudet.
Vi finner en reduksjon i etterspørselen på rundt 12 % som forklares av kommersialiseringen alene, og en gjennomsnittlig prisoppgang kan ligge på 25-40 %. En viss andel av dette trafikkbortfallet kan også skyldes at enkelte avganger er kuttet. Effektene kan være en viss trafikklekkasje til Bergen (vi har ikke identifisert vesentlig overgang til Førde) samt at næringsliv/offentlig sektor i området påføres ulemper i form av et økt antall mellomlandinger og økning i antall overnattinger på grunn av tidligere sisteavganger. Bedriftsintervjuene understøtter at foruten de høyere billettprisene så har særlig de tidligere sisteavgangene samt redusert tilbud på fredag morgen skapt merkostnader og redusert fleksibilitet.
En beregning av realøkonomiske virkninger og fordelingsvirkninger gir et anslag på 7-8 mill. kr i et rent samfunnsøkonomisk tap for 2017 (det kan være større) for reisende over Florø lufthavn, og et noe sikrere intervall på 40-60 mill. kr. i fordelingseffekt fra passasjerene og til flyselskapet som følge av de høyere billettprisene. Reduserte flydriftskostnader ligger i omtrent samme størrelsesorden, og bidrar til at tapt nytte kan oppveies av sparte flydriftskostnader, samfunnsøkonomisk sett. Redusert aktivitet på sokkelen har antakelig bidratt til en reduksjon i flytilbudet ut over det som kommersialiseringen har medført. Befolkning og arbeidsliv kan oppleve den samlede reduksjonen i sete- og turproduksjon som en vesentlig ulempe, og en forsterkning av den vanskelige situasjonen på sokkelen. Noe av utfordringen kan være at enkelte deler av næringslivet opplever betydelige ulemper, mens kanskje de fleste turene går uten andre ulemper enn en høyere billettpris.
Trafikkvolumet på ruta i dag tilsier at det er vanskelig å se for seg to aktører, noe som kunne ha styrket en priskonkurranse. Det vil kreve en politisk beslutning å legge flyruten innunder FOT-ordningen igjen. Det vil antakelig ikke være formelle hindringer for dette i henhold til regelverket, men vi har ikke gått inn på en vurdering av dette. Vår analyse tilsier at det ikke skal være behov for vesentlige tilskudd for å kunne drive ruta på FOT-vilkår gitt omtrent dagens trafikkvolum, med en kapasitetsutnyttelse av flyene på rundt 55 % i gjennomsnitt.