Målsetningen med dette prosjektet er å analysere betydningen av endringer i husholdsstrukturen for husholdenes bilhold og bilbruk. Bakgrunnen for dette er at befolkningsveksten vært forholdsvis moderat de siste 20 år, mens det har vært en vesentlig sterkere økning i antall husholdninger. Tendensen med en klart sterkere vekst i antall hushold enn i befolkningen, vil trolig fortsette, om enn i noe svakere grad. I forbindelse med prognoser og vurderinger av fremtidig bilhold har man i sterk grad fokusert på potensialet for økning i form av en større andel flerbilhushold, mens det forhold at antall hushold øker og gjennomsnittlig husholdsstørrelse reduseres trolig er en minst like viktig drivkraft for bilhold og bilbruk. Prosjektet er todelt, og den første delen fokuserer på den historiske utviklingen, mens den andre forsøker å sette den fremtidige utviklingen i perspektiv.
Analysen i den første delen av prosjektet er basert på en kombinasjon av data for ulike husholdstyper fra de tre siste folketellinger og de fire siste landsdekkende reisevaneundersøkelser. Hovedkonklusjonen fra den første delen av analysen er at endringer i bilholdet har størst betydning for utviklingen i bilbestanden fra 1985 til 2001 når man ser på alle husholdstyper og geografiske nivå under ett. I denne perioden har bilbestanden i Norge vokst med rundt 33 %, og endringer i bilholdet har vært den største pådriver i denne utviklingen. Fra 1992 har endringene i husholdsstruktur imidlertid fått stadig større betydning, og dette fremkommer først når man går inn og studerer de enkelte husholdstyper og geografiske områder spesielt. Da finner vi store variasjoner både når det gjelder hvilken av de to faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen i bilbestanden, og utviklingen i bilbestanden i seg selv. Når det gjelder bruken av bilene finner vi at totale årlige kjørelengder har økt med nær 60 % i perioden fra 1985 til 2001, og at denne økningen varierer betydelig geografisk og mellom husholdstyper.
Analysen i den andre delen av prosjektet er basert på kjøringer av nyutviklede bilholds- og førerkortmodeller. Med disse modellene er det laget prognoser for andelen og antall personer med førerkort, andelen og antall personer som tilhører bilhushold, og andelen og antall personer med full biltilgang, i 2010 og 2020. Resultatene er summert opp til 5 husholdstyper og 5 geografiske avgrensninger. Resultatene viser at det er svært små geografiske variasjoner i andelen av befolkningen som har førerkort, både i 2001 og for prognoseårene. Andelen som tilhører bilhushold viser mye større geografisk variasjon og en vesentlig større variasjon mellom husholdstypene. Andelen av befolkningen med full biltilgang varierer også betydelig geografisk og mellom husholdstypene. Utviklingen i antall personer med førerkort, som tilhører bilhushold og som har full biltilgang, er videre dekomponert bl.a. etter effekter av inntekt og demografisk utvikling, og ikke uventet er det den demografiske utviklingen som gir størst effekt på utviklingen, for de aller fleste kombinasjoner av geografisk nivå og husholdstype. Den demografiske utviklingen betyr spesielt mye når det gjelder utviklingen i antall personer med førerkort. Veksten i antall personer som tilhører bilhushold er noe mer påvirket av økninger i husholdsinntekt, men de demografiske endringer gir likevel den største effekten. Utviklingen i antall personer med full biltilgang er vesentlig mer påvirket av inntektsendringene.
