Konsekvenser av større andel statlig finansiering av luftfarten i Norge

Rapporten belyser de finansielle og samfunnsøkonomiske konsekvensene av å redusere billettprisene på de rutene som trafikkerer de 26 regionale lufthavnene. Dette reduserer i sin tur trafikantenes innbetaling av avgifter til Avinor via flyselskapene. Avinors inntektstap er i beregningene forutsatt kompensert ved økt statlig innsats. Vi har analysert effekter for private reiser og tjenestereiser separat. For å beregne total etterspørselsvirkning samt behov for inntektskompensasjon pr. rute og flyselskap, er disse to gruppene slått sammen. Vi har benyttet nettverksmodellen Vips. Av nødvendige inngangsdata inngår:

• Transportnett, transporttider og avstander på de enkelte transportlenkene for bil, buss, jernbane, båt og fly.
• Forutsetninger om tidsverdier for private reiser og tjenestereiser på de ulike transportmidlene.
• Pris per kilometer for kollektivtransport og bil samt billettpriser for ulike flyruter.
• Driftkostnader for kollektivtrafikkruter.
• Parametere for eksterne virkninger (eksempelvis utslipp til luft), og skatter.

Dagens situasjon er lagt til grunn som et nullalternativ. Vi har benyttet to beregningsalternativer, et der kun billettprisene på fly er redusert, og et annet der det også er lagt inn endringer i avgangsfrekvens på grunn av de etterspørselsendringene som prisreduksjonen medfører. Resultatene viser at reisende til/fra de 26 regionale lufthavnene er vinnere. Ingen reisende kommer dårligere ut enn i nullalternativet, heller ikke reisende i tilstøtende transportnett. Det virker som om en omlegging til et større statlig engasjement innen det regionale flyplassnettet kan gi en netto samfunnsøkonomisk gevinst. De som taper på en slik omlegging er flyselskaper innen stamnettet og noen andre kollektivselskaper som får begrensede finansielle tap.