Samfunnsmessige virkninger av Atløysambandet

Rapporten viser at en utbygging av fast vegforbindelse mellom Askvoll og Atløy, vil være marginalt samfunnsøkonomisk lønnsomt med en nettonytte på ca 19 mill kr. Utbyggingen innebærer en nedkorting av ferjeforbindelsen til Værlandet ved at det bygges ny ferjekai på Hærland på Atløy. Ferjekaiene i Askvoll og på Gjerdvik blir nedlagt. Gjenstående ferjetilbud blir et pendelsamband mellom Atløy og Værlandet. Fastlandsforbindelsen vil også gi sparte offentlige utgifter til ambulansebåt, noe som det også er tatt høyde for i beregningene. Det går også fram av analysen at et forbedret ferjetilbud med en økning i frekvensen på 20 %, men med uendret åpningstid, ikke gir en samfunnsøkonomisk lønnsom trafikkavvikling. Nettonytten i dette alternativet vil være på ca -39 mill kr.

Nyttekostnadsanalysen er følsom for endringer i noen av inngangsvariablene. I rapportens følsomhetsanalyse går det fram at utbyggingsalternativ 2 med tre bruer i stedet for en lang undersjøisk tunnel gir en nettonytte på ca 9 mill kr. Dersom en velger å opprettholde et ferjetilbud tilsvarende et trekantsamband Atløy-Værlandet-Fure også etter utbyggingen, vil dette gi negativ nettonytte på ca -19 mill kr. En ulempeskostnad som ligger noe over den som er brukt i hovedutbyggingsalternativet gir nettonytte på ca 32 mill kr, mens priselastisitet knyttet til reisekostnadene for de som reiser mellom Atløy og Askvoll på -3,6 i stedet for -2,0, som i hovedutbyggingsalternativet, gir netto nytte på ca 44 mill kr. Dersom vi bruker kalkulasjonsrente på 6 prosent i stedet for 8 prosent, gir dette en nettonytte på ca 86 mill kr. Sparte ferjekostnader utgjør hoveddelen av nyttevirkningene i alle alternativer. Møreforsking Molde AS har i rapportene 0408 og 0501 beregnet at det er et effektivitetspotensial når det gjelder ferjedrift på 15-20 %. Dersom nullalternativet hadde innholdt 15-20 % lavere driftskostnader knyttet til ferjedrift, kan dette gjøre utbyggingsprosjektet samfunnsøkonomisk ulønnsomt i nesten alle alternativer.

Den regionaløkonomiske analysen viser at det vil være relativt beskjedne virkninger av prosjektet når det gjelder bosetting, sysselsetting og næringsliv. Vi tror ikke på noen markant økning i pendlingen i området, siden det er snakk om veiutløsning for en relativt begrenset folkemengde. Denne befolkningen har også i dag akseptabel pendleavstand til de viktigste arbeidsmarkedene. Vi vurderer den totale effekten når det gjelder senterstruktur og tilgjengelighet til tjenester som usikker. Kortere avstander til sentra og tjenester kan føre til økt sentralisering, men også til å bevare et spredt bosettingsmønster. Vi tror likevel på en tendens i positiv retning på dette området for regionen som helhet. Vi tror ikke at veiinvesteringen i vesentlig grad vil få konsekvenser for befolkningsutviklingen. En forsiktig konklusjon er at Atløysambandet kan bidra til å styrke grunnlaget for bosettingen i regionen. Effekten av prosjektet vil være størst for næringslivet på Atløy, men også næringslivet på Værlandet og Bulandet vil ha nytte av prosjektet. Virkningene vil bestå av lavere transportkostnader, lettere tilgang på arbeidskraft, forenklet kontakt med kunder og leverandører og bedre tilgang til viktige trafikknutepunkter og andre viktige målpunkter i regionen. Iflg. næringslivet på øyene vil ikke fastlandsforbindelsen i særlig grad føre til nyinvesteringer, bortsett fra kanskje en viss satsing knyttet til turisme. Atløysambandet kan bidra til å øke regionens robusthet i forhold til skiftende økonomiske tider.