Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring. Noen beregninger knyttet til verdi av å unngå stengte veger.

Denne rapporten fokuserer på hvilke verdier som kan gå tapt for næringsliv og befolkning dersom vegnettet ikke sikres mot ras. Basis for analysen er hovedsakelig de nasjonale transportmodellene, og Statens vegvesens rasdatabase. Vi har vurdert raspunkter i de 7 mest rasutsatte fylkene (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark) som grunnlag for våre beregninger.

Kostnadene ved ras kan variere mellom drøyt 2000 kr/time og opp til over 80 000 kr/time i de 17 enkeltprosjektene som vi har sett på. Dette avhenger av trafikkvolum, trafikksammensetning og omkjøringsmuligheter. Vi har i et scenario grovt anslått årlige nasjonale nyttevirkninger av rassikring til å ligge i størrelsesorden 125 mill kr. årlig. Omregnet til nåverdi over 25 år med 4,5 % kalkulasjonsrente og 1 % årlig trafikkvekst kan dette forsvare en investering i rassikringstiltak i dag på rundt 2 mrd kr. Vi understreker at dette resultatet har svært svak statistisk underbygning, men trolig ligger det i underkant av realitetene. En del resonnementer og data er benyttet for å sannsynliggjøre, men vi kan ikke gå god for beløpet på et strengt vitenskapelig grunnlag. Det er lett å se at beregningene kan tøyes i flere retninger.

Vi vil sterkt tilrå at en gjennomfører en samfunnsøkonomisk analyse av hvert av de raspunktene som man oppfatter som de vanskeligste, gjerne etter en samlet plan der en forsøker å rangere dem etter skadegrad eller ulempesgrad. Etter at rangeringen er gjort kan transportmodeller brukes, og mer inngående analyser kan gjøres, blant annet med vekt på stedsspesifikke forhold der hensynet til næringstransporter kan behandles mer inngående. Derved vil man få fram samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige indikatorer knyttet til enkeltprosjekter (og/eller av pakker der det måtte være gjensidig avhengighet mellom dem) på lik linje med andre investeringstiltak i transportnettet. Etter vår oppfatning er forsøk på nasjonale gjennomsnittsberegninger lite egnet som beslutningsgrunnlag, hvert fall med den kunnskapsbasen som nå foreligger for denne typen tiltak. Tallene er altfor usikre.

Det er en generell kunnskapsbrist knyttet til hvordan de vegfarende i virkeligheten både verdsetter det å unngå slike hendelser, og hvor mye tid som i realiteten går tapt. Statens vegvesen har under utvikling en rassikringsmodul for sine konsekvensanalyser som kan bidra til å lindre noe av denne kunnskapsbristen.