Sjøtransport og utslipp til luft; Utviklingstrekk 1997-2007
Forfatter(e):
Bjørn Foss, Jan Husdal, Svein Bråthen
Utgiver:
Møreforsking Molde AS
Oppdragsgiver:
Rederienes Landsforening
Rapportnr:
0708
|
Isbn/Issn:
978-82-7830-111-1
Publikasjonstype:
Rapport
|
Sidetall:
66
Denne rapporten viser energibruken for utvalgte cases når det gjelder valg av sektor innen sjøtransport, og når det gjelder valg av strekning, med perspektiv på teknologisk utvikling i siste 10-års periode. Rapporten gir følgende hovedkonklusjoner:
Sammenlignet med andre transportmidler er sjøtransport et miljømessig gunstig alternativ når det gjelder godstransport. Når det gjelder passasjertransport derimot er dette ofte ikke tilfelle, særlig i forbindelse med hurtigbåtoperasjoner. Dersom passasjertransport skal være miljømessig gunstig, kreves det en vesentlig kortere transportdistanse.
Seilingshastighet har generelt en stor betydning for energibruk. Gassdrift kan bety en viss reduksjon i CO2-utslipp og en vesentlig reduksjon i NOx-utslipp, men denne effekten blir fort spist opp dersom hastigheten blir økt. Modifikasjoner av propeller og skrog kan også ha betydning.
En analyse av energibruken ved et ferjeavløsningsprosjekt sammenlignet med fortsatt ferjedrift (Eiksundsambandet) viser at tunnelkonseptet har knappe 50 % høyere samlet energibruk og utslipp enn fortsatt ferjedrift i et 25 års perspektiv. Ser vi på de variable forbrukstallene knyttet til selve måten å krysse fjorden på (altså kjøretøyers energibruk samt energibruk knyttet til drift og vedlikehold av ferjer og tunnel/vegsystem) ligger ferjeløsningen om lag 35 % høyere pr år. Tunnelen kommer dårligere ut grunnet energibruk knyttet til selve anlegget. Går vi langt fram i tid (45-90 år), kan tunnelen samlet sett bli mer energieffektiv, men usikkerheten ved dette øker.
